Sluttinnlegg!

Relasjonsorientert klasseledelse!

Vil også denne gangen takke Dere for de kommentarene Dere har gitt på mitt blogginnlegg om omhandler relasjonsorientert klasseledelse! Flott at dere også denne gangen bruker ”two stars and a wish”, og kommer med at mitt blogginnlegg er både spennende og høyst relevant i henhold til vår hverdag i skolen.

Flott at Dere begge liker vår måte som omhandler oppstarts samtalen. Dette er som sagt tidligere noe vi på vår skole har gode erfaringer med siden vi under denne samtalen får bygget relasjoner, lærer-elev men også relasjon mellom skole og hjem. Skolen og hjemmet har et felles mål som jeg bevisstgjør foresatte på, og det er å bevisstgjøre at begge parter ønsker at eleven skal lykkes. For å få dette til må vi ha et godt samarbeid oss imellom.

Noe annet som også kom igjen i kommentarene,  er det med klare regler som gir trygghet. Dette er også flott å få satt i oppstarts samtalen.

Første kommentaren fra min medstudent, har et ønske om at jeg gir eksempel på følgende: Hvordan jeg praktiserer klasseledelse som inneholder fokus på struktur og regler, som deretter gir trygghet hos elevene.

Visjonen til min skole er at vi skal ha tydelige læringsmål for hver undervisnings økt som skal være tydelige i klasserommet. Videre arbeider vi sammen med elevene for å utarbeide konkrete vurderingskriterier tilknyttet hvert læringsmål.

Etterpå arbeider vi med det praktiske læringsoppdraget i verkstedet der jeg som pedagog går rundt hele tiden, og veileder elevene under læringsoppdraget.

Elevene får da statusmeldinger, hvor de står i forhold til vurderingskriteriene, og hva som skal til for å strekke seg videre mot høyere måloppnåelse i faget, muntlig fremover melding.

Etter at læringsoppdraget er gjennomført tar elevene en egenvurdering i forhold til de vurderingskriteriene de selv har vært med på å utarbeide. De kan også ha medelevvurdering der de får en refleksjon tilknyttet læringsoppdraget.

Ved å arbeide strukturert etter alle prinsippene innenfor vurdering for læring tilknyttet hver undervisnings økt, vil dette føre til at elevene vil bli trygg på den undervisningsmetoden som blir brukt. Dette vil igjen påvirke positivt på læringsutbytte til hver enkelt elev slik jeg har erfart.

For å kontrollere hva elevene har fått med seg i undervisningen må jeg ha en oppsummering på hva elevene har lært? Her blir jeg nødt til å ta i bruk ulike læringsstrategier for å tilnærme meg hva de sitter igjen med. Dette arbeidet er svært viktig da elevene får en bevisstgjøring på hvor eleven står i forhold til læringsmålene / kriteriene. Dersom det viser seg at elevene ikke sitter igjen med den kunnskapen jeg forventet at de skulle kunne, må jeg justere min undervisningspraksis til neste gang.

Den andre kommentaren fra min medstudent ønsker at jeg i mitt blogginnlegg skal ha tydeligere overganger fra innledning, hoveddel og avslutning.

Jeg ser i etterkant at jeg burde nok ha hatt noe større markeringer på disse overgangene. Med dette ville nok Dere som mottakere fått en bedre oversikt over mitt blogginnlegg. Viss vi videre skal arbeide med blogg så skal jeg nok ha disse delene på plass og Dere vil med dette få en bedre leseopplevelse.

Relasjonsorientert klasseledelse.

Relasjon Lærer-Elev

I dette blogginnlegget vil jeg sette fokus på hvordan jeg kan bygge gode relasjoner mellom meg og mine elever. Videre vil jeg begrunne hvorfor disse relasjonene er så viktige for elevens læring og læringsmiljø.

Hvordan bygge gode relasjoner?

Før oppstarten av et skoleår kan vi kalle inn elev og foresatte slik at jeg som pedagog kan treffe hver enkelt elev og foresatte til en hyggelig samtale. Målet for denne oppstartssamtalen er at både lærer, elev og foresatte kan bygge relasjoner og bli litt kjent og med dette skape trygghet og tillit til hverandre før skoleoppstart. I denne samtalen vil jeg ha fokus på interesser til eleven, hvordan eleven selv mener hvordan han/ hun lærer best (læringsstiler). Videre vil sosiale og faglige utfordringer være tema.

Mine erfaringer tilknyttet dette er at både foresatte og elever synes at denne oppstartsamtalen før skoleoppstart er nyttig. Elevene sier selv at de føler seg tryggere og forberedt til første skoledag.

Videre har vår skole satt fokus på relasjonsbygging som et av sine satsningsområde ved å ha en aktivitetedag iløpet av den første skoleuken. Dette er med på å samkjøre klassen som en enhet, fordi aktivitetsdagen går ut på å drive med forskjellige oppgaver som krever samarbeid mellom elevene.

Et annet tiltak for å bygge gode  relasjonener mellom meg og elevene er å ha en tydelig klasseledelse i undervisningen min. Ved å være en tydelig leder hvor jeg har fokus på struktur og regler, vil føre til at elevene opplever trygghet og vet hvor grensene går.

Erfaringer tilsier at elevene trenger hjelp til å bygge relasjoner seg imellom, både i oppstarten og underveis i skoleåret. Da er det min oppgave å legge tilrette for ulike pedagogiske virkemidler. Eksempler på dette kan være undervisningsopplegg i verksted som krever samhandlig, to og to hvor lærer deler elevene inn i grupper.

Dersom jeg som pedagog innvolverer mine elever slik at de har medbestemmelse og påvirkningskraft i utførelsen av enkelte læringsoppdrag, vil dette slik jeg ser det føre til å styrke elevens relasjon mellom elev-lærer og elev-elev. Elevene vil med dette føle seg sett av læreren og læreren viser med dette elevene respekt.

Et annet tiltak for å bygge relasjoner er å ha en god veiledningspraksis. Ved å ha fokus på gode status og fremovermeldinger vil jeg kunne strekke eleven ut i sin proksimale utviklingssone (Imsen 2006).

Jeg vil med dette ha fokus på gode fremovermeldinger til eleven, som innebærer å ta bruk « two stars and a wish». Dette innebærer at jeg skal legge vekt på det som er positivt og videre komme med en utfordring eller ønske. Denne fremovermeldingen til eleven er svært viktig da eleven skal vite hva som skal til for at han skal strekke seg ut i sin proksimale utviklingssone (Imsen 2006)

Hvorfor er relasjonene så viktige for læring?

Forsknings resultater formidler at relasjonen mellom lærer og elev virker inn på elevenes læring, motivasjon, innsats og opplevelse av skolehverdagen. Lærerens kompetanse til å etablere relasjoner til elevene og være en tydelig leder spiller en sentral rolle når det gjelder å fremme den faglige læringen til elevene (Bergkastet, Dahl og Hansen 2009).

Resultatet av å ha gode relasjoner mellom meg som pedagog og hver enkelt elev er at  jeg da kan legge tilrette for gode læringsoppdrag som er tilpasset hver enkelt elev utifra elevens forutsetninger.

Ved å ha gode relasjoner opplever eleven at jeg som pedagog bryr meg om elven og er interessert i at han skal lykkes. Dette kan føre til at eleven oppnår indre motivasjon og ønske om å gjøre det bra øker.

En annen fordel med gode relasjoner er at viss eleven møter motstand faglig eller på det sosiale plan vil jeg som pedagog lettere kunne tilnærme meg eleven og vi sammen kan finne gode løsninger som gjør at eleven kan sette nytt fokus videre.

Videre så er relasjon mellom skole og hjem svært sentralt for at eleven skal dras mot det målet som læreplanen tilsier. Dette betyr at lærer og foresatte skal være samkjørte i sin kommunikasjon ovenfor eleven, da begge parter ønsker at eleven skal lykkes. Dersom hjemmet snakker nedlatende om skolen, kan dette føre til indre konflikt i eleven noe som igjen kan føre til mindre læring hos eleven.

Avslutning

Jeg støtter meg til forsknings resultater som sier at relasjonen mellom lærer og elev virker inn på elevenes læring, motivasjon, innsats og opplevelse av skolehverdagen. Jeg er også enig det Berkastet, Dahl og Hansen refererer til i boken «Elevens læringsmiljø- lærerens muligheter» om at lærerens kompetanse til å etablere relasjoner til elevene og være en tydelig leder spiller en sentral rolle når det gjelder å fremme den faglige læringen til elevene.

Kildeliste:

Bergkastet, I., Dahl, L, og Hansen, K.A. (2009): Elevens læringsmiljø-lærerens muligheter. Oslo: Universitetsforlaget

Imsen G.(2006): Elevenes verden. Universitetsforlaget

Sluttinnlegg

Det kognitive konstrutivistiske læringssynet


Tusen takk for kommentarer tilknyttet mitt innlegg på ppu bloggen.
Dere kommer med positive kommentarer hvor dere bruker to stjerner og et ønske. Dere får frem at innholdet i min tekst er både interresant og spennende.

Dere ønsker å utfordre meg på følgende:


Den ene kommentaren som går på ønske om konkrete eksempler tilknyttet assimilasjon, akkomodasjon og akkomodasjonsprosessen, vil jeg utdype i et praktisk eksempel fra min praksis i verkstedet tilknyttet Klima, Energi og Miljøteknikk.

I starten av et nytt læringsoppdrag har elevene ulike former for motivasjon.Vi snakker da om indre og ytre motivasjon. 
I starten av læringsoppdraget kan vi si at elevene er i assimilasjons prosessen, hvor de ønsker å utvide sin kompetanse innen tema både teoretisk og praktisk.
Når eleven selv tar initiativ ved hjelp av indre motivasjon til å oppsøke veiledning hos meg som veileder, og eleven selv stiller meg spørsmål for å få bekreftelse snakker vi om at eleven befinner seg i akkomodasjonsprosess. Elever som er i denne ubalansen ønsker svar på sin undring, og når elevene finner svar på det de lurer på har eleven oppnådd balanse i likevektprinsippet. Den indre motivasjonen blir drivkraften til å oppnå balanse i akkomodasjonsprosessen.
Piaget beskriver at elevene har med dette fått nye skjema på området og elevene har fått høyere kompetanse (Imsen 2006).


Den andre kommentaren som omhandler  å ta i bruk word sitt rettskrivningsprogram,  kan jeg forsikre deg om at det er ivaretatt, før innlegget mitt ble lagt ut på nettet. Med dette finner jeg ikke skrivefeil i mitt innlegg.

Det kognitive konstruktivistiske læringssynet

I følge Imsen (2006) var Jean Piaget ( 1896-1980 ) en representant for det kognitive konstruktivistiske læringssynet. Jeg velger å gjøre rede for hans grunnbegreper i teorien. Skjema, assimilasjon, akkomodasjon og likevekts prinsippet.

Videre vil jeg rette fokus mot de konsekvensene dette læringssynet kan få for min undervisningspraksis.

Skjema, assimilasjon, akkomodasjon og likevekts prinsippet.

Piaget mener at vi erfarer den ytre verden igjennom handling og utforskning. Det som sitter igjen på det indre mentale planet, blir et aktivt handlingsmønster og ikke et statisk minnespor.

Representasjonen av slike handlingsmønstre, kalte Piaget skjema (Imsen 2006).

Imsen (2006) skriver at Piaget skilte mellom sensorimotoriske og kognitive skjema.

De sensorimotoriske skjema er de skjema som dominerer barnets første leveår. Det er handlinger som barnet gjør automatisk. Internaliserte automatiske handlinger som foregår av intellektuelle handlinger uten tanker.

Begrepet Piaget bruker om den kognitive struktur er at det finnes flere likheter, beslektheter og indre sammenhenger som utgjør en større gruppering av skjema. Disse skjema er derfor vokst sammen fordi de ifølge Piaget ”hører sammen” på en eller annen måte. Det er disse endringene i de kognitive skjemaene som utvikler til høyere nivåer i tenkningen.

De indre skjemaene fungerer på to måter som utgjør nødvendige delprosesser i utviklingen, assimilasjon og akkomodasjon.

Assimilasjonen bruker vi når ukjente eller nye situasjoner oppstår. Med den kunnskapen vi har fra før prøver vi å tolke disse nye situasjonene eller fenomenene. Vi tar i bruk gammel kunnskap i nye situasjoner.

Vi får akkomodasjon ved å justere og forandre de kognitive strukturene slik at nye sider ved omgivelsene kan tas inn. Våre oppfatninger innebære å lage en helt ny tolkning .

Akkomodasjonsprosessen er når skjemaene blir reorganisert og utvidet, fordi de gamle skjemaene ikke er tilstrekkelige nok (Imsen 2006).

Imsen (2006) beskriver Piagets likevektsprinsipp med å forklare at vi trenger både assimilasjon og akkomodasjon for at det skal oppstå læring hos barnet. Ubalanse i systemet setter akkomodasjonsprosessen i gang, barnet er ikke tilfreds med tidligere forklaring. Det er her drivkraften i den intellektuelle utviklingen ligger, og dermed også læringsprosessen.

Trangen til indre likevekt gir barnet indre motivasjon til omstrukturering, det kaller akkomodasjon. Dette vil gi ny tolkning / erkjennelse, og vi har fått nytt påfyll på våre tidligere eksisterende skjema (Imsen 2006).

Piaget i min undervisningspraksis.

I dagens skolesamfunn har alle rett til 3 årig videre utdanning relatert til reform 94. Dette medfører at vi får en elevsammensetning i videregående skole med mange ulike elev forutsetninger og behov.  Noen av elevene er med dette kanskje ikke kommet inn på sitt studiespesialiserende første valg. Her kommer utfordringen for læreren som skal undervise elevene i noe de i utgangspunktet ikke er motivert for. I slike undervisningssituasjoner blir det utfordrende med å hente frem Piaget sin teori om indre motivasjon med det første når læring skal finne sted. Mine tidligere erfaringer viser at ytre motivasjon med læringsoppdrag med høy fokus på opplevelse av mestring, kan bidra til at eleven på sikt kan finne frem til egen indre motivasjon som bygger opp under Piaget sin konstruktivistiske perspektiv på læring (Imsen 2006).

For at jeg som lærer skal kunne hente frem elevens indre motivasjon, bør jeg i starten av et nytt læringsoppdrag ha en lav inngangsterskel til det nye læringsstoffet som eleven skal tilegne seg. Ved å finne elevens bakgrunnskunnskap, kan allerede eleven oppleve mestring på området som skal videre utvikles. Videre i mitt arbeid legger jeg opp til i starten av læringsoppdraget læringsmål for økten og lager vurderingskriterier sammen med eleven. Jeg vil med dette oppnå at eleven får oversikten over hva, hvordan og hvorfor dette skal læres. Ved å ha elevmedvirkning tilknyttet undervisningens læringsoppdrag, er det større mulighet for at eleven ser egen nytteverdi og den indre motivasjonen trer frem.

Elever som kommer inn på sitt første studievalg på videregående skole, har slik jeg ser det en større indre motivasjon i læringsprosessen. Dette læringssynet støtter Piaget oppunder, da han mener at den indre drivkraften til å oppnå likevekt i akkomodasjonsprosessen, blir drivkraften bak den indre motivasjonen til å tilegne seg ny kunnskap, eller påfylling av kunnskap tilknyttet den eksisterende kompetansen (Imsen 2006).

I undervisningssituasjoner vil utfordringen for læreren være å vedlikeholde den indre motivasjonen til de sterke elevene, da elev sammensetningen består av store variasjoner i elevforutsetningene.

Spørsmål om hva læring er og hvordan læring best kan skje i praksis, er sammensatte og kompliserte. Hvilke læringsaktiviteter vil gi de beste læringsprosessen for disse elevene her og nå?.

For at alle elevene skal oppnå læringsutbytte ut fra sine forutsetninger, legger jeg opp til variert undervisning slik at jeg når flest mulig av elevene noe som kunnskapsløftet LK 06 støtter oppunder (Lyngsnes og Rismark 2007).

Avslutning

Slik jeg ser det støtter jeg meg noen ganger til det konstruktivistiske perspektivet på læring i undervisningspraksis tilknyttet Piaget sin læringsteori. Denne læringsteorien kan jeg ta i bruk når eleven har klare målsetninger for sin utdannelse og ser selv nytteverdien av og tilegne seg kompetanse. Siden elevsammensetningen består av mindre sterke og sterke elever blir jeg nødt til å støtte meg til flere læringsteorier for at læring skal finne sted. Piaget sin læringsteori kan slik jeg ser det støtte mest under de sterke elevene, og mindre oppunder de mindre sterke elevene.

 

Litteraturliste

Imsen, G. (2006): Elevens verden. Universitetsforlaget

Lyngnes, K. og Rismark, M. (2007): Didaktisk arbeid. Gyldendal Norsk Forlag A/S