Sluttinnlegg

Det kognitive konstrutivistiske læringssynet


Tusen takk for kommentarer tilknyttet mitt innlegg på ppu bloggen.
Dere kommer med positive kommentarer hvor dere bruker to stjerner og et ønske. Dere får frem at innholdet i min tekst er både interresant og spennende.

Dere ønsker å utfordre meg på følgende:


Den ene kommentaren som går på ønske om konkrete eksempler tilknyttet assimilasjon, akkomodasjon og akkomodasjonsprosessen, vil jeg utdype i et praktisk eksempel fra min praksis i verkstedet tilknyttet Klima, Energi og Miljøteknikk.

I starten av et nytt læringsoppdrag har elevene ulike former for motivasjon.Vi snakker da om indre og ytre motivasjon. 
I starten av læringsoppdraget kan vi si at elevene er i assimilasjons prosessen, hvor de ønsker å utvide sin kompetanse innen tema både teoretisk og praktisk.
Når eleven selv tar initiativ ved hjelp av indre motivasjon til å oppsøke veiledning hos meg som veileder, og eleven selv stiller meg spørsmål for å få bekreftelse snakker vi om at eleven befinner seg i akkomodasjonsprosess. Elever som er i denne ubalansen ønsker svar på sin undring, og når elevene finner svar på det de lurer på har eleven oppnådd balanse i likevektprinsippet. Den indre motivasjonen blir drivkraften til å oppnå balanse i akkomodasjonsprosessen.
Piaget beskriver at elevene har med dette fått nye skjema på området og elevene har fått høyere kompetanse (Imsen 2006).


Den andre kommentaren som omhandler  å ta i bruk word sitt rettskrivningsprogram,  kan jeg forsikre deg om at det er ivaretatt, før innlegget mitt ble lagt ut på nettet. Med dette finner jeg ikke skrivefeil i mitt innlegg.

Det kognitive konstruktivistiske læringssynet

I følge Imsen (2006) var Jean Piaget ( 1896-1980 ) en representant for det kognitive konstruktivistiske læringssynet. Jeg velger å gjøre rede for hans grunnbegreper i teorien. Skjema, assimilasjon, akkomodasjon og likevekts prinsippet.

Videre vil jeg rette fokus mot de konsekvensene dette læringssynet kan få for min undervisningspraksis.

Skjema, assimilasjon, akkomodasjon og likevekts prinsippet.

Piaget mener at vi erfarer den ytre verden igjennom handling og utforskning. Det som sitter igjen på det indre mentale planet, blir et aktivt handlingsmønster og ikke et statisk minnespor.

Representasjonen av slike handlingsmønstre, kalte Piaget skjema (Imsen 2006).

Imsen (2006) skriver at Piaget skilte mellom sensorimotoriske og kognitive skjema.

De sensorimotoriske skjema er de skjema som dominerer barnets første leveår. Det er handlinger som barnet gjør automatisk. Internaliserte automatiske handlinger som foregår av intellektuelle handlinger uten tanker.

Begrepet Piaget bruker om den kognitive struktur er at det finnes flere likheter, beslektheter og indre sammenhenger som utgjør en større gruppering av skjema. Disse skjema er derfor vokst sammen fordi de ifølge Piaget ”hører sammen” på en eller annen måte. Det er disse endringene i de kognitive skjemaene som utvikler til høyere nivåer i tenkningen.

De indre skjemaene fungerer på to måter som utgjør nødvendige delprosesser i utviklingen, assimilasjon og akkomodasjon.

Assimilasjonen bruker vi når ukjente eller nye situasjoner oppstår. Med den kunnskapen vi har fra før prøver vi å tolke disse nye situasjonene eller fenomenene. Vi tar i bruk gammel kunnskap i nye situasjoner.

Vi får akkomodasjon ved å justere og forandre de kognitive strukturene slik at nye sider ved omgivelsene kan tas inn. Våre oppfatninger innebære å lage en helt ny tolkning .

Akkomodasjonsprosessen er når skjemaene blir reorganisert og utvidet, fordi de gamle skjemaene ikke er tilstrekkelige nok (Imsen 2006).

Imsen (2006) beskriver Piagets likevektsprinsipp med å forklare at vi trenger både assimilasjon og akkomodasjon for at det skal oppstå læring hos barnet. Ubalanse i systemet setter akkomodasjonsprosessen i gang, barnet er ikke tilfreds med tidligere forklaring. Det er her drivkraften i den intellektuelle utviklingen ligger, og dermed også læringsprosessen.

Trangen til indre likevekt gir barnet indre motivasjon til omstrukturering, det kaller akkomodasjon. Dette vil gi ny tolkning / erkjennelse, og vi har fått nytt påfyll på våre tidligere eksisterende skjema (Imsen 2006).

Piaget i min undervisningspraksis.

I dagens skolesamfunn har alle rett til 3 årig videre utdanning relatert til reform 94. Dette medfører at vi får en elevsammensetning i videregående skole med mange ulike elev forutsetninger og behov.  Noen av elevene er med dette kanskje ikke kommet inn på sitt studiespesialiserende første valg. Her kommer utfordringen for læreren som skal undervise elevene i noe de i utgangspunktet ikke er motivert for. I slike undervisningssituasjoner blir det utfordrende med å hente frem Piaget sin teori om indre motivasjon med det første når læring skal finne sted. Mine tidligere erfaringer viser at ytre motivasjon med læringsoppdrag med høy fokus på opplevelse av mestring, kan bidra til at eleven på sikt kan finne frem til egen indre motivasjon som bygger opp under Piaget sin konstruktivistiske perspektiv på læring (Imsen 2006).

For at jeg som lærer skal kunne hente frem elevens indre motivasjon, bør jeg i starten av et nytt læringsoppdrag ha en lav inngangsterskel til det nye læringsstoffet som eleven skal tilegne seg. Ved å finne elevens bakgrunnskunnskap, kan allerede eleven oppleve mestring på området som skal videre utvikles. Videre i mitt arbeid legger jeg opp til i starten av læringsoppdraget læringsmål for økten og lager vurderingskriterier sammen med eleven. Jeg vil med dette oppnå at eleven får oversikten over hva, hvordan og hvorfor dette skal læres. Ved å ha elevmedvirkning tilknyttet undervisningens læringsoppdrag, er det større mulighet for at eleven ser egen nytteverdi og den indre motivasjonen trer frem.

Elever som kommer inn på sitt første studievalg på videregående skole, har slik jeg ser det en større indre motivasjon i læringsprosessen. Dette læringssynet støtter Piaget oppunder, da han mener at den indre drivkraften til å oppnå likevekt i akkomodasjonsprosessen, blir drivkraften bak den indre motivasjonen til å tilegne seg ny kunnskap, eller påfylling av kunnskap tilknyttet den eksisterende kompetansen (Imsen 2006).

I undervisningssituasjoner vil utfordringen for læreren være å vedlikeholde den indre motivasjonen til de sterke elevene, da elev sammensetningen består av store variasjoner i elevforutsetningene.

Spørsmål om hva læring er og hvordan læring best kan skje i praksis, er sammensatte og kompliserte. Hvilke læringsaktiviteter vil gi de beste læringsprosessen for disse elevene her og nå?.

For at alle elevene skal oppnå læringsutbytte ut fra sine forutsetninger, legger jeg opp til variert undervisning slik at jeg når flest mulig av elevene noe som kunnskapsløftet LK 06 støtter oppunder (Lyngsnes og Rismark 2007).

Avslutning

Slik jeg ser det støtter jeg meg noen ganger til det konstruktivistiske perspektivet på læring i undervisningspraksis tilknyttet Piaget sin læringsteori. Denne læringsteorien kan jeg ta i bruk når eleven har klare målsetninger for sin utdannelse og ser selv nytteverdien av og tilegne seg kompetanse. Siden elevsammensetningen består av mindre sterke og sterke elever blir jeg nødt til å støtte meg til flere læringsteorier for at læring skal finne sted. Piaget sin læringsteori kan slik jeg ser det støtte mest under de sterke elevene, og mindre oppunder de mindre sterke elevene.

 

Litteraturliste

Imsen, G. (2006): Elevens verden. Universitetsforlaget

Lyngnes, K. og Rismark, M. (2007): Didaktisk arbeid. Gyldendal Norsk Forlag A/S