Sluttinnlegg!

Relasjonsorientert klasseledelse!

Vil også denne gangen takke Dere for de kommentarene Dere har gitt på mitt blogginnlegg om omhandler relasjonsorientert klasseledelse! Flott at dere også denne gangen bruker ”two stars and a wish”, og kommer med at mitt blogginnlegg er både spennende og høyst relevant i henhold til vår hverdag i skolen.

Flott at Dere begge liker vår måte som omhandler oppstarts samtalen. Dette er som sagt tidligere noe vi på vår skole har gode erfaringer med siden vi under denne samtalen får bygget relasjoner, lærer-elev men også relasjon mellom skole og hjem. Skolen og hjemmet har et felles mål som jeg bevisstgjør foresatte på, og det er å bevisstgjøre at begge parter ønsker at eleven skal lykkes. For å få dette til må vi ha et godt samarbeid oss imellom.

Noe annet som også kom igjen i kommentarene,  er det med klare regler som gir trygghet. Dette er også flott å få satt i oppstarts samtalen.

Første kommentaren fra min medstudent, har et ønske om at jeg gir eksempel på følgende: Hvordan jeg praktiserer klasseledelse som inneholder fokus på struktur og regler, som deretter gir trygghet hos elevene.

Visjonen til min skole er at vi skal ha tydelige læringsmål for hver undervisnings økt som skal være tydelige i klasserommet. Videre arbeider vi sammen med elevene for å utarbeide konkrete vurderingskriterier tilknyttet hvert læringsmål.

Etterpå arbeider vi med det praktiske læringsoppdraget i verkstedet der jeg som pedagog går rundt hele tiden, og veileder elevene under læringsoppdraget.

Elevene får da statusmeldinger, hvor de står i forhold til vurderingskriteriene, og hva som skal til for å strekke seg videre mot høyere måloppnåelse i faget, muntlig fremover melding.

Etter at læringsoppdraget er gjennomført tar elevene en egenvurdering i forhold til de vurderingskriteriene de selv har vært med på å utarbeide. De kan også ha medelevvurdering der de får en refleksjon tilknyttet læringsoppdraget.

Ved å arbeide strukturert etter alle prinsippene innenfor vurdering for læring tilknyttet hver undervisnings økt, vil dette føre til at elevene vil bli trygg på den undervisningsmetoden som blir brukt. Dette vil igjen påvirke positivt på læringsutbytte til hver enkelt elev slik jeg har erfart.

For å kontrollere hva elevene har fått med seg i undervisningen må jeg ha en oppsummering på hva elevene har lært? Her blir jeg nødt til å ta i bruk ulike læringsstrategier for å tilnærme meg hva de sitter igjen med. Dette arbeidet er svært viktig da elevene får en bevisstgjøring på hvor eleven står i forhold til læringsmålene / kriteriene. Dersom det viser seg at elevene ikke sitter igjen med den kunnskapen jeg forventet at de skulle kunne, må jeg justere min undervisningspraksis til neste gang.

Den andre kommentaren fra min medstudent ønsker at jeg i mitt blogginnlegg skal ha tydeligere overganger fra innledning, hoveddel og avslutning.

Jeg ser i etterkant at jeg burde nok ha hatt noe større markeringer på disse overgangene. Med dette ville nok Dere som mottakere fått en bedre oversikt over mitt blogginnlegg. Viss vi videre skal arbeide med blogg så skal jeg nok ha disse delene på plass og Dere vil med dette få en bedre leseopplevelse.

Relasjonsorientert klasseledelse.

Relasjon Lærer-Elev

I dette blogginnlegget vil jeg sette fokus på hvordan jeg kan bygge gode relasjoner mellom meg og mine elever. Videre vil jeg begrunne hvorfor disse relasjonene er så viktige for elevens læring og læringsmiljø.

Hvordan bygge gode relasjoner?

Før oppstarten av et skoleår kan vi kalle inn elev og foresatte slik at jeg som pedagog kan treffe hver enkelt elev og foresatte til en hyggelig samtale. Målet for denne oppstartssamtalen er at både lærer, elev og foresatte kan bygge relasjoner og bli litt kjent og med dette skape trygghet og tillit til hverandre før skoleoppstart. I denne samtalen vil jeg ha fokus på interesser til eleven, hvordan eleven selv mener hvordan han/ hun lærer best (læringsstiler). Videre vil sosiale og faglige utfordringer være tema.

Mine erfaringer tilknyttet dette er at både foresatte og elever synes at denne oppstartsamtalen før skoleoppstart er nyttig. Elevene sier selv at de føler seg tryggere og forberedt til første skoledag.

Videre har vår skole satt fokus på relasjonsbygging som et av sine satsningsområde ved å ha en aktivitetedag iløpet av den første skoleuken. Dette er med på å samkjøre klassen som en enhet, fordi aktivitetsdagen går ut på å drive med forskjellige oppgaver som krever samarbeid mellom elevene.

Et annet tiltak for å bygge gode  relasjonener mellom meg og elevene er å ha en tydelig klasseledelse i undervisningen min. Ved å være en tydelig leder hvor jeg har fokus på struktur og regler, vil føre til at elevene opplever trygghet og vet hvor grensene går.

Erfaringer tilsier at elevene trenger hjelp til å bygge relasjoner seg imellom, både i oppstarten og underveis i skoleåret. Da er det min oppgave å legge tilrette for ulike pedagogiske virkemidler. Eksempler på dette kan være undervisningsopplegg i verksted som krever samhandlig, to og to hvor lærer deler elevene inn i grupper.

Dersom jeg som pedagog innvolverer mine elever slik at de har medbestemmelse og påvirkningskraft i utførelsen av enkelte læringsoppdrag, vil dette slik jeg ser det føre til å styrke elevens relasjon mellom elev-lærer og elev-elev. Elevene vil med dette føle seg sett av læreren og læreren viser med dette elevene respekt.

Et annet tiltak for å bygge relasjoner er å ha en god veiledningspraksis. Ved å ha fokus på gode status og fremovermeldinger vil jeg kunne strekke eleven ut i sin proksimale utviklingssone (Imsen 2006).

Jeg vil med dette ha fokus på gode fremovermeldinger til eleven, som innebærer å ta bruk « two stars and a wish». Dette innebærer at jeg skal legge vekt på det som er positivt og videre komme med en utfordring eller ønske. Denne fremovermeldingen til eleven er svært viktig da eleven skal vite hva som skal til for at han skal strekke seg ut i sin proksimale utviklingssone (Imsen 2006)

Hvorfor er relasjonene så viktige for læring?

Forsknings resultater formidler at relasjonen mellom lærer og elev virker inn på elevenes læring, motivasjon, innsats og opplevelse av skolehverdagen. Lærerens kompetanse til å etablere relasjoner til elevene og være en tydelig leder spiller en sentral rolle når det gjelder å fremme den faglige læringen til elevene (Bergkastet, Dahl og Hansen 2009).

Resultatet av å ha gode relasjoner mellom meg som pedagog og hver enkelt elev er at  jeg da kan legge tilrette for gode læringsoppdrag som er tilpasset hver enkelt elev utifra elevens forutsetninger.

Ved å ha gode relasjoner opplever eleven at jeg som pedagog bryr meg om elven og er interessert i at han skal lykkes. Dette kan føre til at eleven oppnår indre motivasjon og ønske om å gjøre det bra øker.

En annen fordel med gode relasjoner er at viss eleven møter motstand faglig eller på det sosiale plan vil jeg som pedagog lettere kunne tilnærme meg eleven og vi sammen kan finne gode løsninger som gjør at eleven kan sette nytt fokus videre.

Videre så er relasjon mellom skole og hjem svært sentralt for at eleven skal dras mot det målet som læreplanen tilsier. Dette betyr at lærer og foresatte skal være samkjørte i sin kommunikasjon ovenfor eleven, da begge parter ønsker at eleven skal lykkes. Dersom hjemmet snakker nedlatende om skolen, kan dette føre til indre konflikt i eleven noe som igjen kan føre til mindre læring hos eleven.

Avslutning

Jeg støtter meg til forsknings resultater som sier at relasjonen mellom lærer og elev virker inn på elevenes læring, motivasjon, innsats og opplevelse av skolehverdagen. Jeg er også enig det Berkastet, Dahl og Hansen refererer til i boken «Elevens læringsmiljø- lærerens muligheter» om at lærerens kompetanse til å etablere relasjoner til elevene og være en tydelig leder spiller en sentral rolle når det gjelder å fremme den faglige læringen til elevene.

Kildeliste:

Bergkastet, I., Dahl, L, og Hansen, K.A. (2009): Elevens læringsmiljø-lærerens muligheter. Oslo: Universitetsforlaget

Imsen G.(2006): Elevenes verden. Universitetsforlaget